I dag når mange vurderer å ta i bruk solceller for å skaffe energi til hus, hytte eller andre formål, er det lurt å lære litt mer om hvordan solceller egentlig fungerer. Dermed vil man ha litt mer kompetanse til å ta de store beslutningene.
Vitenskapen bak
Måten en solcelle fungerer på, kalles fotoemisjon. Foto betyr lys, emisjon betyr utslipp, så det er egentlig snakk om utslipp av lys. Med et mer vitenskapelig begrep kan vi kalle det fotovoltaisk effekt. Kort fortalt plasserer man halvledermaterialet i solcellen mellom to elektroder, og man fanger opp lys med kort bølgelengde. Disse cellene kan så kombineres i store paneler som kan brukes i alt fra kommersielle formål, til boligen, til satellitter ute i verdensrommet.
Når man snakker om halvledermateriale, kan det variere litt hva som brukes. Det mest kjente, som de fleste som har investert i norske solcelleprosjekter vet, er silisium. Man skjærer ut tynne skiver av silisium industrielt, og får små, krystallinske celler. En annen måte å gjøre det på er å dampe ut disse syltynne skivene på en glassplate, eller eventuelt plast. Det kaller man da gjerne for tynnfilm. Ved å bruke så utrolig lite av silisiumet sparer man mye materiale, men selve prosessen blir ganske mye mer komplisert. Andre materialer er på vei inn for kanskje å erstatte dyrt silisium, som for eksempel kadmiumtellurid eller det som kalles CIGS, som blant annet inneholder kobber. I noen tilfeller legger man to celler oppå hverandre, for å oppnå høyere spenning.
Bruken av solceller
En solcelle gir ikke veldig mye energi, men med et stort panel kan man til slutt snakke om et helt kraftverk. Bittesmå solcellesystemer har du sikkert møtt på i for eksempel kalkulatoren du brukte på skolen. Slike systemer er nødvendigvis innebygd, og skiller seg dermed fra større, frittstående systemer. Med et frittstående system må du ha en måte å lagre energi på, og da må du i realiteten bruke et ganske gammeldags batteri – i hvert fall enn så lenge. Slike systemer kan være velegnede og gunstige der det er vanskelig å koble seg opp mot det ordinære strømnettet, med verdensrommet som et ekstremt eksempel.
Solcellepaneler kan imidlertid godt også knyttes til strømnettet. Dermed kan man få en bedre utnyttelse ved at man blir mer fleksibel. Når det er strøm til overs, kan den selges ut til nettet, men er det for lite sol, kan man kjøpe strøm på vanlig måte. Dermed blir man en slags liten kraftverkseier.
Grønt lån
For å bygge ut solcellepaneler til din bolig, fritidsbolig, eller andre formål kan man få støtte fra staten, og gunstige lån i bankene. Det vanligste er at man søker lån i banken med gode vilkår, vanligvis med pant i egen bolig. Når solcellepanelene så er installert og i funksjon, kan man søke om å få pengene refundert gjennom statlige Enova. Dermed kan man også betale ned lånet ganske umiddelbart, dersom man ønsker det. Å installere solcellepaneler kan derfor være en god investering for bærekraftig utvikling, siden den blir kraftig subsidiert av fellesskapet.